Hva foreldre lurer på, hva skolen kan si om egen praksis, og hvordan møte bekymring uten å love for mye.
Blant Udirs ni råd om KI i skolen står ett som sjelden får oppmerksomhet: ha dialog med foresatte om skolens digitale praksis og bruk av KI. Forankringen er læreplanverkets overordnede del om samarbeidet mellom hjem og skole — et samarbeid skolen har ansvaret for å ta initiativ til. KI er blitt en naturlig del av det samarbeidet, enten skolen vil eller ikke: elevene bruker KI hjemme, foreldrene leser overskrifter, og spørsmålene kommer på foreldremøtet.
Hva lurer foresatte på? Erfaringsmessig tre ting. Bruker barna mine KI på skolen — og er det lov nå? Lærer de å jukse? Og er de trygge — hva skjer med opplysningene deres? Alle tre fortjener ærlige svar. På det første har skolen nå et tydelig rammeverk å vise til: de nasjonale rådene med trinndeling, som du finner oppsummert i modulen om anbefalingene og på siden Hva gjelder nå? — datostemplet, siden Udir utdyper rådene innen 1. oktober 2026. På det andre kan skolen fortelle hvordan den jobber med å lære elevene om KI, og at eleven alltid er ansvarlig for eget arbeid. På det tredje kan skolen vise til at lærerne bare bruker løsninger skoleeier har godkjent og personvernvurdert.
Den vanskeligste øvelsen er å møte bekymring uten å love for mye. Ikke lov at «KI ikke brukes» — elevene bruker det hjemme, og skolen styrer ikke det. Ikke lov full kontroll eller vanntette systemer; det finnes ikke, og foresatte merker overdrevne garantier. Si heller hva skolen faktisk gjør: hvilke verktøy som er godkjent, hva som gjelder på ulike trinn, hvordan lærerne bygger egen kompetanse — og hva som fortsatt er uavklart i påvente av Udirs utdyping. Ærlighet om usikkerhet bygger mer tillit enn skråsikkerhet.
Og husk at dialogen går begge veier: foresatte er en ressurs. De ser bruken hjemme som skolen aldri ser, og en kort samtale om skjermvaner og KI på et foreldremøte kan gi dem språk og ryggdekning til samtaler ved kjøkkenbordet. Det viktigste enkelttiltaket er likevel det enkleste: at alle lærerne på skolen sier det samme. Foresatte som får ulike svar fra ulike kontaktlærere, mister tilliten til alle svarene.
Tenk til slutt på tidspunktene. KI-informasjon hører hjemme ved skolestart, når rammene settes — ikke først når en konflikt om juks eller skjermbruk har oppstått. Et kort avsnitt i oppstartsbrevet, to minutter på høstens foreldremøte og en oppdatering når Udir utdyper rådene i oktober, er til sammen mer verdt enn én stor temakveld. Foresatte trenger sjelden mye informasjon om KI — de trenger riktig informasjon, til riktig tid, fra en skole som virker samkjørt.
Skriv utkast til et kort avsnitt om KI til ditt neste foreldremøte: hva skolen gjør, hva som gjelder på trinnet, og ett råd til samtalen hjemme. Les det høyt for deg selv med foreldreører: lover du noe du ikke kan holde?
Lag i fellesskap en kjernetekst om skolens KI-praksis som alle team kan bruke i foreldremøter, ukeplaner og oppstartsbrev. Avtal hvem som oppdaterer den når Udir utdyper rådene i oktober — slik at foresatte alltid møter samme, gjeldende budskap.
Utdanningsdirektoratet: Råd om kunstig intelligens i skolen, råd 5 · LK20, overordnet del 3.3 (samarbeid mellom hjem og skole).